BmOnline Norge

Jeg kom inn i Forsvarsdepartementet i 1978 som soldattillitsmann for Luftforsvarets mannskaper i Norge og ble politisk trukket inn i kretsen rundt Haakon Lie og hans gamle høyre hånd, daværende byråsjef John Sundhagen. Da var Rolf Hansen forsvarsminister og Johan Jørgen Holst var statssekretær.

Siden har jeg levd med forsvars- og sikkerhetspolitikk enten jeg har vært innenfor eller utenfor Forsvaret, i mediene eller i andre sammenhenger. Jeg er av russisk etterretning blitt omtalt som "Big Fish" og kalt en veldig modig mann. Så da er jeg muligens begge deler. Noen liten fisk er jeg i hvert fall ikke. Jeg har opplevd litt av hvert. Med livet som innsats.

Det har vært et lærerikt liv. Et helt usedvanlig liv har det vært.

Jeg lærte av Jens Christian Hauge at jeg skulle bare overse folk, det gjorde han, så jeg overser uvitende mennesker som skulle finne på å stemple meg som useriøs konspirasjonsteoretiker eller forsøke på å svekke troverdigheten min ved hjelp av andre personangrep. Blant annet fordi jeg ble syk av å bli mishandlet. Å diskreditere meg på alle mulige vis har jo sterke krefter holdt på med siden midten av 90-tallet. Jeg er et menneske som vet for mye, kan for mye og som forstår for mye. I hvert fall mer enn det jeg har hatt godt av.

Konspirasjon er det mest håndfaste faget innen politikk. Kan du ikke noe om det, er og blir du en amatør i særlig maktpolitikk. Du er dømt til å bli et hjelpeløst offer for manipulasjon.

Når du kan og behersker de gamle kommunistiske fremgangsmåtene innen bedrag, kan du for eksempel som jeg har gjort gå inn og bevise at ingen gransking av hva som hendte 22. juli er skjedd, selv om det fikst er skapt en illusjon hos befolkningen om at så er skjedd. Noe som danner grunnlaget i bunn også for saksbehandlingen som skjer i Stortinget av Riksrevisjonens kritikk av terrorberedskapen nå om dagen.

Er noe usant i bunn, kan ingenting som utledes fra det senere bli sant. Det er rasjonelt umulig. Det er å bygge videre på noe usant og følgen er bedrag. Slik du ser blir gjort i Stortinget nå. På fjerde året.

Et usant premiss kan aldri lede til en sann konklusjon.

Derimot skaper denne fremgangsmåten effektiv cover-up. Stadig mer ettersom saksbehandlingen baller på seg og tiden går. Slik at det som i virkeligheten er skjedd blir maskert stadig bedre.

Jeg forstår at vanlige mennesker har vondt for å innse at verden kan være så djevelsk og brutal som jeg beskriver. Så virkeligheten blir fortrengt. Ikke minst fordi det blir skapt kognitiv dissonans å få knust og ødelagt hele det grunnleggende bildet som du har av eget land, eget system og egne ledere.

Utryggheten som er en følge av å få en fast eksistensiell forestilling ødelagt, nekter de fleste å bli konfrontert med. De nekter til og med å godta beviser. De velger heller taushet og fortrengning. Mennesket evne til å fortrenge er grenseløs.

"Kognitiv dissonans skaper psykologisk ubehag som vil motivere personen til å redusere dissonansen og oppnå konsistens. Når en person opplever dissonans vil han aktivt prøve å unngå situasjoner og informasjon som er sannsynlig til å øke dissonansen," heter det i Wikipedia. Om fenomenet som har preget Norge og nordmenn flest de siste fire årene.

Mannen uten ansikt, mesterspionen Markus Wolf, sjef for utenlandsetterretningen hos øst-tyske Stasi, sa at enhver løgn må ha sju løgner for å oppnå sannhetens aura. Det var et sitat fra Martin Luther. Markus Wolf sa også følgende om forskjellen på moral hos etterretningsvesen og normale mennesker utenfor denne lukkede verdenen. Her sitert i nekrologen over ham i Washington Post etter at han døde i 2006:

"The morality of the intelligence world can never be compared with the normal moral thinking of normal people."

Moralen i den verdenen som etterretningstjenester hører til, kan aldri sammenliknes med den normale moralske tenkningen hos normale mennesker. I den ordinære verdenen. Det er så sant som det er sagt. Det forklarer det meste.

Også om 22. juli 2011.

http://www.washingtonpost.com/.../11/09 ... 01967.html

Kognitiv dissonans er en spenningstilstand som søkes unngått. Denne spenningstilstanden hos mennesker blir først skapt og deretter utnyttet i slike narrespill. Hvor makt indirekte blir befestet ved bruk av kombinasjonen terror og bedrag. Med alle sine motsigelser.